Förstora eller Förminska
Nyckelord/Keywords
Nyckelordsök
Fritext/Free text
Sök/Search:
Norway

Lønn for lesetrening

Når man hører om begreper som ”grunnleggende ferdigheter” og ”basiskompetanse” så er det som regel i forbindelse med politiske visjoner og offentlige festtaler. Det er lite privat initiativ på dette feltet. Men det finnes unntak; Schenker Linjegods er en stor bedrift i norsk målestokk. De tilbyr sine ansatte lese- og skrivetrening i lønnet arbeidstid!
Olav Johansen er Kompetansesjef i Schenker Linjegods, og opptatt av at lese- og skrivevansker blir tatt på alvor
Olav Johansen er Kompetansesjef i Schenker Linjegods, og opptatt av at lese- og skrivevansker blir tatt på alvor

I 2004 begynte det forberedende arbeidet med å utvikle et kurskonsept innen lese- og skriveferdigheter for ansatte i gods- og transportbedriften Schenker Linjegods. Bakgrunnen for dette var et initiativ fra de tillitsvalgte i bedriften. Det første kurset hadde oppstart i 2005. Fra da og frem til nå har rundt 50 av de ansatte gjennomført eller påbegynt kurs i lese- og skrivetrening.

Olav Johansen er Kompetansesjef i Schenker Linjegods, og primus motor bak disse kursene. Han understreker at det er viktig å ikke stigmatisere gruppen som har lese- og skrivevansker. -Det er store individuelle forskjeller på ferdighetsnivået blant våre deltakere. Vi legger opp kursene slik at det blir rundt 6-7 deltakere i hver gruppe. På denne måten sikrer vi at alle får et individuelt opplæringstilbud. Det er studieforbundet AOF Sarpsborg som sammen med Vox har utviklet det pedagogiske opplegget som blir brukt på kursene, sier Johansen

Ikke mindreverdige

Han innrømmer at det har vært en utfordring å få satt av tid til disse kurstiltakene. Dette fordi man hele tiden skal være operative, og ha vanlig drift i tre fulle skift døgnet rundt 6 dager i uken. -Vi har lagt vekt på å avholde kursene i lønnet arbeidstid. Dette har nok gjort sitt til at så mange har deltatt. Det er mye skam og tabu knyttet til dette, og utfordringen er å tilby og å gjennomføre slike kurs uten at den enkelte føler seg mindreverdig. Dette har vi lykkes med, slik jeg ser det, sier Johansen.

Dette kurset har de ansatte blitt gjort oppmerksomme på gjennom informasjonsmøter. Her har man fått løfter om at bedriften vil satse på den enkelte ved å tilby ulike kurs. For å avdekke behovet for slike kurs, ble det gjennomført en kompetansekartlegging av lese- og skriveferdighetene. De ansatte ble frivillig testet, og den enkelte fikk en anonym tilbakemelding fra samarbeidspartnerne AOF og VOX.  -Selv om det var frivillig å la seg teste, har mer eller mindre alle gjort det. Vi har vært veldig bevisste hele veien på at det skulle gjøres på en slik måte, at det ikke var forbundet med flauhet å ta testen. Gjennomføringen av opplæringen har foregått uten at deltakerne har følt seg mindreverdige, sier han. 

Reelle eksempler

Selv om deltakerne har vært på forskjellige mestringsnivåer, har man ikke inndelt etter dette. De har hatt fire grupper med 7-8 deltakere i hver gruppe, og der har de jobbet med PC og IT-hjelpemidler som en integrert del av arbeidet. De er også lagt vekt på å bruke eksempler fra deres egen arbeidssituasjon i undervisningen. Dette kan være alt fra godsmerking til tekster i personalhåndboken.

Penger bør følge eleven

Olav Johansen ser gjerne at staten kjenner sin besøkelsestid, og tilrettelegger permanente muligheter for slike kurs også i arbeidslivet. -Myndighetene har ansvar for at folk har en viss basiskompetanse. Dette kan være intensivordninger eller lignende for å påskjønne bedrifter som gjennomfører slike kurs overfor sine ansatte. Sentrale politikere må kjenne sin besøkelsestid og komme på banen med en statlig finansieringsordning basert på automatisk refusjon av midler til de bedrifter som samarbeider om slik opplæring. Det må følge penger med de juridiske rettighetene, og disse pengene må følge studenten – enten han velger arbeidsplassen eller en kommunal institusjon som læringsarena.

Næringslivet vil på den måten kunne bli en avgjørende partner i gjennomføringen av slik trening for sine medarbeidere, noe som igjen bidrar til å forsterke medarbeidernes tilknytning til arbeidslivet. Bedriftene kan i stor grad både stå for tilrettelegging og gjennomføring av slike opplegg, mens det offentlige altså må bekoste det pedagogiske opplegget og lærekreftene, sier den foretaksomme kompetansesjefen Olav Johansen.

E-post: Tor.Erik.Skaar(ät)gmail.com

Kommentera

 Välkommen att diskutera artikeln på vår Facebook-sida!